Arkitektur:
Kirkebygg
|
Nedstrand
kirke
|
Kopervik
kirke
|
Kirken har hatt en
sentral plass i bygd og by. De fleste hvite trekirkene er bygd i perioden
1850-1900. Også den gang var det var strenge krav til hvordan kirkebygg skulle utføres, men få
arkitekter til å dekke behovet for arbeidstegninger. Derfor ble det utarbeidet
typetegninger.
De samme tegningene
ble brukt om igjen med endringer tilpasset størrelsen på menigheten og plassen
der kirken skulle stå. Blant annet ble tårnene som oftest lavere enn planlagt
på Vestlandet!
Kirkebygg regnes som
prestisjeoppdrag for arkitektene. Nye kirker og endringer i gamle vekker ofte
debatt. I jubileumsskrift kan du lese om de gamle kirkene. Det var mye uenighet
før også.
Her er navn på noen
arkitekter:
Arkitekt H. D. F.
(Frants) von Linstow (1787-1851) er mest kjent som slottets arkitekt og
byggherre. Hans typetegninger til kirker med rektangulært plan og tårn i enden
ble ofte benyttet.
Chr. H. Grosch (1801-1865)
, populært kalt "arkitekten som ga form til det nye Norge", var
departementets rådgiver for kirkebygg og tegnet selv typetegninger. Skåre kirke
i Haugesund er bygd etter hans tegninger.
Jacob W. Nordan
(1824-1892) står som arkitekt for flest norske kirker. Han har tegnet kirkene i
Kopervik og Vikedal.
Einar Halleland tegnet Vår Frelsers Kirke i Haugesund 1901.
Den er bygget i teglstein, slik man bygget kirkene i Tyskland der de fleste
norske arkitektene var utdannet før NTH ble etablert tidlig på 1900-tallet.
Via
linkene under får du tilgang
til en presentasjon av er
kirkebygg i
Nord-Rogaland:
Kilde
til info i kirkeoversikten:
Alf
Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk
kirkeleksikon. Oslo 1993.
Opplysningene
etter 1993 er innhentet fra kirkeverger og arkitektkontor.
|
